mandag 2. desember 2013

Graduation day

I dag skulle det være en "graduation" for alle barna i R-grade. Dette har tidligere vært arrangert på ettermiddagen på en lørdag. Alle foreldre, foresatte eller andre familiemedlemmer er velkommen til skolens hall. Barna får på seg kapper og hatter som skolen har tilgjengelig. De kommer så fram en og en for å motta et sertifikat hvor det står at de har fullført året, og er klare for å begynne på skolen. 



Men i år blir dette arrangert på en annen måte.. Det har til og med vært diskutert å avlyse hele "graduation", fordi så mange foreldre/foresatte ikke betaler skoleavgift. Istede for å avlyse hele arrangementet, ble det bestemt å la de som har betalt få kapper og setifikat, de andre får se på. Dette gjør de for å lære foreldrene en lekse med tanke på å betale skoleavgiften. 


Rektor kom inn på arrangementet og forklarte til alle foreldrene at to av lærerne får lønnen sin betalt fra skoleavgiften. Når de ikke betaler, må de ta av skolens penger for å gi læreren lønn. Dette betyr at det går ut over andre ting som skolen skal ha penger til. 


Ca.20 barn satt langs veggen og så på i dag, foran en gjeng me familie. Ca.30 ble graduated. Og ei eske med kapper og hatter sto igjen på klasserommet, imens vi var i hallen.

onsdag 27. november 2013

Ressurspensum og planer.



Vi er nå i gang med vår fjerde uke i praksis her i Cape Town, og tidligere innlegg har belyst en strammere struktur her en det vi med barnehageerfaring er vant med. Dagene er strukturert til minuttet, til og med ryddetiden mellom hver aktivitet er plottet inn ukeplanen. Barnehagene i Norge har en mer fleksibel stil på barnehagedagens oppbygning, selv om vi har våre rutiner også. Men en ting er sikkert, min opplevelse av "rutineklemma" i norsk barnehage kommer aldri til å være den samme igjen etter å ha hatt en så stram arbeidshverdag i mine 5 uker her i Cape Town.

Nå har vi fått en større innsikt i hvordan lærerne i R-class planlegger sine ukeplaner, og vi har fått lese og se gjennom deres "corriculum resource files", eller deres ressurspensum, for strukturering av skoleåret. Før jeg går nærmere inn på deres fagområde er det viktig for meg å påpeke at klassen vi er i ikke ses på som barnehage, disse barna blir betegnet som en del av skolen, selv om det de gjør er mer et forberedelses år for hva de blir å møte i første klasse.

Lærerne her må planlegge og dokumentere hva de har gjort for hvert år, og de må levere fra seg alt av papirer som viser hva de har gjort. Disse papirene består av planene de har skrevet i løpet av året, og nå snakker vi om tabeller som tar for seg hver time av hver dag, hver dag i uken og hver uke i løpet av et år. Det blir også levert inn skjema for hvert enkelt barn om hva de har oppnådd og mestret i sitt år i R-class. Dette er ikke bare for skolen sin del, men det kommer folk fra utdanningsdepartementet her i Cape Town og sjekker at alt er blitt gjort. Denne undersøkelsen pågikk mens vi var her, og det var mye snakk lærerne imellom om alt som måtte være inne i disse mappene, og det var et tema daglig på morgenmøtene ene uken vi var her.

Fagområdene som er nevnt i R-class sitt resurspensum er home language, life skills og math. Oversatt til språk, livsferdigheter og matematikk.

Jeg blir å gå litt innpå hver av disse fagområdene, vise litt bilder fra bøkene og "sjekklisten" som brukes for å sjekke hvilket nivå barna ligger på.



Home language/språk



I de to bøkene som inneholder informasjon om home language er det en bok som rett og slett inneholder språkkonsept for hver eneste dag iløpet av et helt år. Hele boken består av tabeller om hva som skal inkluderes i språkfokuset per dag. I tabellen er disse i fokus; høytlesning, lytting og snakking, ord og setningsfokus, gruppeoppgaver, skriving/tegning, og håndskrift. Innholdet for disse temaene innenfor språk endrer seg dag for dag. Noe er tilnærmet det samme, men oppgavene øker i vanskelighetsgrad etter hvert som året går.





Bok nummer to innenfor språk er mer forklarende på hva hvert språktema inneholder. For eksempel lytting og snakking, her er det et punkt som nevner hvordan dette området skal jobbes med.


Her nevnes det snakking generelt om dagen, hvordan er været, bursdager som har vært/skal komme og spesielle ting som skal skje. Det nevnes også sjekk at alle barn er her, og at barna skal få fortelle nyheter eller ting de har opplevd. En liten bi-notat etter dette er at læreren burde minst høre på hvert barns historie en gang per andre uke.

R-class har et egent punkt som nevner hvordan barn i denne aldersgruppen, 5 til 6 år, lærer best. Jeg lister noe av det som nevnes:

  • Frilek. Fantasy corner som bygger opp til rollelek, eller konstruksjonslek med klosser
  • Lærerstyrt aktivitet. F.eks. høytlesning.
  • Basert på barnas verdenssyn og væremåte må ikke klassen være en "utvannet" førsteklasse, det kan være hemmende for barnas språklige utvikling.
  • Spontane øyeblikk. Utnytt øyeblikkene som kommer, da i f.eks. rutinesituasjoner eller i andre aktivitetssituasjoner(her er det liten forklaring, men jeg tolker det som små øyeblikk der man samtaler med barnet).
  • Tolk situasjonen. Være obs på når man skal blande seg inn i barnets arbeid.
  • Rutiner. Køståing er brukt som eksempel her for fonetisk utvikling. Barn med bokstaven "s" kommer først, osv.


Videre i boken nevnes det hva som skal jobbes med i hver av de fire terminene som skoleåret er delt opp i.

Life skills/livsferdigheter



Det generelle synet på dette fagområdet er at barn skal få kunnskap og mestre ting som er meningsfulle for deres egne liv. Det vil være en lokalfokus på dette området, men det er også sensitiv for internasjonal påvirkning.

De spesifikke målene for et slikt fagområde lister jeg her:
  • Fysisk, sosial, personlig, emosjonell og kognitiv utvikling.
  • Kreativ og estetiske ferdigheter, kunnskap gjennom å være aktiv med dans, musikk, drama og visuell kunst.
  • Kunnskap om personlig helse og sikkerhet
  • Forståelse om medmenneskelige forhold og forhold til naturen og ditt nærmiljø.
  • Bevissthet over sosiale forhold, teknologiske prosesser og elementær vitenskap.

Videre nevnes det kort hva som menes med disse punktene og hvordan de kan jobbes videre med. Også i denne boken er det tabeller som viser hvordan en kan strukturere arbeidet med de forskjellige temaene. Hvert tema her et eget tabelloppsett dedikert til aktiviteter og områder som skal jobbes med.




Math/matematikk



Matematikkboken er desidert den største av dem alle, men her, som i noen andre, nevnes også strukturen opp til fjerde klasse. Og det er nok informasjon og tekst til å lage et eget blogginnlegg bare om dette fagområdet, så det som deles her er ikke i nærheten til å avdekke hvor mye dette faget er i fokus.

Men siden fagets hovedmål er delvis siktet til eldre barn, tar jeg kun med informasjonen som står spesifikt nevnt under punktet som omhandler kun R-class.
Mye av det som nevnes er igjen tilbake til lek basert læring, og hvordan en kan utnytte enkelte situasjoner til å dele kunnskap om farger, former, telling, tall, mønster, tid osv.

De lærerstyrte aktivitetene bes å inneholde konkret telling, erfaring med høyde og antall, erfaring med begrepene som foran/bak/ved siden av, riktig matematisk begrepsbruk(her er det forskjell på firkanter og trekanter, og riktig navn skal brukes).

Og som i de andre bøkene, er det igjen tabeller som viser hva man skal jobbe med innenfor hvert matematisk tema(f.eks. telling, form, sortering, mønster osv.) og hvilken uke de diverse temaene skal være i fokus.



Rapportering av barnas kunnskap




Bildet over viser "sjekklisten" som brukes for å vise hva barna mestrer og ikke mestrer etter sitt år i R-class. Det er ikke bare en ja eller nei, det er også nyansert prosentvis hvordan barnet ligger an i faget. Denne sjekklisten brukes for å se om barnet kan gå videre til neste klassetrinn, eller om de må gå samme året om igjen.

En slik sjekkliste brukes ikke bare på slutten av året, men det er en for hver av de 4 terminene som skoleåret er bygget opp av. Dette er gjort slik siden hver termin inneholder forskjellige tema innefor fagene.




----------

Noe av det første som slo meg når jeg fikk lese i disse for første gang, er hvor rett frem de er. Dette skal vi gjøre, og sånn her skal vi gjøre det. Men så langt har jeg ikke funnet en eneste setning som forklarer, eller forteller læreren hvorfor de skal gjøre arbeidet de gjør. Jeg skal nå være forsiktig med å si at det ikke er skrevet ned, for bøkene inneholder mye tekst og informasjon. Og skulle jeg ha fått lest meg gjennom alt måtte jeg helst startet før jeg reiste ned til Cape Town.

I rammeplanen som vi er vant med i Norge, starter hvert punkt med en kort forklaring på hva det går ut på og hva vårt ansvar som voksne i barnehagen er. Rammeplanen er bare halvparten av størrelsen på en av bøkene som brukes her, men så er R-class, og opp til fjerdeklasse, definert som foundation phase, eller oversatt til grunnfasen. Men om man uansett fjerner de større klassetrinnene ut av bøkene vil den uansett være over dobbelt størrelse av rammeplanen som brukes i norske barnehager.




Etter en del lesning har jeg jo selv sett at de har mange områder innenfor disse tre hovedpunktene sine som vi også fokuserer på hjemme i Norge. Men arbeidsmetoden er helt annerledes. Vår hverdag i barnehagen står mye friere til en hva den gjør her, dagen er og blir strukturert for at lærerne skal komme seg gjennom alle de temaene og områdene som de skal gi barna kunnskap og erfaring innenfor.

Selv om dette innlegget ble så langt som det ble, er ikke halvparten av informasjon, tanker eller følelser med her. Det er mer en liten introduksjon til hva som brukes her, kontra hva vi er vant til i Norge. Og for å si det mildt, det er veldig uvant....!

- Marianne

fredag 22. november 2013

Matematikk i barnehagen


Neste semester skal vi ha matematikk på skolen, vi har derfor sett litt på hvordan R-grade jobber med matematikk. Matematikk og engelsk er det lærerne legger mest vekt på her nede, og det jobbes med dette hver eneste dag, på ulike måter. VI har blitt fortalt at de må starte dagen med matematikk, og det har de fått pålagt fra departementet. Etter en kort samling hvor barna ber og synger sanger starter mattematikk undervisningen. Da må barna si hele tallrekken, både forlengs og baklengs. De må også si hvilket tall som f. eks er i mellom 5 og 7. Dette gjør barna i kor, mens læreren peker på tallene på veggen. Første uken var vi forundret over at de gjorde dette hver eneste dag, men nå ser vi at læreren (i allefall til meg (Kristine) og Mariell) varierer undervisningen etter denne sekvensen.




Vi har f. eks sunget ti små apekatter i en seng, hvor barna står på rekke, og et og et barn ”faller” ned.

Når barna har bordaktiviteter jobber noen barn med brikker med forskjellige former og farger og må lage sine egne mønster.


Bordaktivitet hvor barna må jobbe med tall;


Barna sitter også på gulvet og legger ut tallrekken, og med å legge tilsvarende antall korker ved siden av tallet.


Matematikkpuslespill;


Barna har også laget forskjellige former, slik som trekant, rektangel og kvadrat ved hjelp av seg selv. Dette synes vi var en fin aktivitet da barna også måtte samarbeide.




Barna blir også noen ganger plassert framfor en stol, og læreren sier hvor barna skal stå i forhold til stolen. Eksempelvis bak stolen, framfor stolen, under stolen osv. Dette gir barna erfaringer i plassering. Læreren sier også at dette er en måte for henne å se hvor mye barna kan.


Barna har også fargelagt ulike former, og deretter klippet dem ut og satt det sammen til en person.




Det hender også at barna må øve på å skrive både tall og nummer. Barna får ikke lov å skrive blokkbokstaver, men må øve seg på å skrive småbokstaver.

I følge Rammeplan for barnehagen skal barnehagen bidra til at barna; ”opplever glede over å utforske og leke med tall og former”. I løpet av barnehageåret skal barna også utforske former og mønster, få erfaringer med ulike typer størrelser, former og mål, samtidig som barna skal få erfaring med plassering og orientering. Vi ser at vi har noe å lære av at lærerne på Lourier legger opp til matematiske aktiviteter hver eneste dag, og at det kanskje ikke blir gjort i barnehagene i Norge. På en annen side, så er vi mer opptatt av lek i norske barnehager, og at matematikk kan bli en del av leken. Samtidig er matematikk mer en bare tall og telling, derfor kan det være vanskelig å få øye på den matematikken som foregår hver eneste dag i barnehager. Det foregår matematikk når man leker ”gjemsel”, barna som må telle, og barna som må orientere seg i rommet for å gjemme seg. Vi setter ord på størrelser igjennom eventyr og fortellinger. Man kan sammenligne lengder på pinner man finner på tur, eller veie ulike steiner i fjæra. Barn er ofte med i matlagingssituasjoner og barna får også der erfaringer med størrelser og vekt. I tilegg er det flere voksne per barn i norske barnehager slik at man får oftere satt ord på matematikk i hverdagssituasjoner, så fremst personalet er bevisst på dette. Dette er naturlig nok ikke noe lærerne her har kapasitet til å gjøre, derfor må de legge opp til undervisning gjennom gjentakelser og til dels aktiviteter hvor barna får ”tenke” selv. Vi har imidlertid observert at mange barn ikke kan forståelsen av tall, og at de kopierer hverandre når de f. eks må skrive sine egne tall. Vi er allikevel imponert over hvor mye dagen består av matematikk, og vi ser at vi absolutt har noe å lære på denne fronten, og vi blir å ta med oss flere nyttige aktiviteter hjem til de norske barnehagene.
-         - Kristine 

onsdag 20. november 2013

Fortsettelse; fysisk aktivitet og utetid

I forrige innlegg om utetid stillte vi spørsmål ved hvor innholdsrik utetia er i norske barnehager. Aftenposten skriver noe veldig interessant i forhold til en studie som har vært gjort om utetia. De skriver b.la at "Forskerne har gjennomgått resultatene og ikke funnet noen forskjell på intensiteten på inne- og utelek. Barna var like mye – eller lite – fysisk aktive ute som inne" og at "Det er ikke alle barn som er så glade i å bevege seg. Noen trenger hjelp for å komme i gang med frilek". Altså fant de som har gjort studien, at barn ikke er mer aktive ute enn inne, og at leken er mest aktiv når voksne hjelper med å sette i gang leken. Det bekrefter noe av det vi har sett på praksisplassen vår. De voksne her legger ofte til rette for grovmotorisk lek i utetia, og vi ser barn som er sterke motorisk, og få barn som sitter stille når de er ute.

Les hele artikkelen her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Gjett-hvor-barn-leker-pa-sitt-mest-energiske-inne-eller-ute-i-barnehagen-7374671.html

-Sunniva

tirsdag 19. november 2013

Arbeid med tema "Bukkene Bruse"


Siden vi startet i praksis har jeg og Marianne jobbet med "Bukkene Bruse". Vi ønsket å jobbe med et tema slik at vi kunne ha noe som gikk igjen hver dag som vi kunne tilføre. Grunnen til at vi valgte å jobbe med bukkene bruse er fordi det er kjent for oss, og vi fant det på engelsk. 

Hver dag har klassen "storytime". Dette går under "english home language" på timeplanen. Da vi observerte mrs.Gabier den første uka, jobber hun med gullhår og de tre bjørnene. Hun hadde en mappe med dette eventyret, som besto av forskjellige måter å jobbe på som noen hadde utviklet for dem. Hun fortalte eventyret, og ungene gjentok forskjellige od og replikker i eventyret. Barna fikk tildelt hver sin rolle og spilte eventyret imens hun fortalte, de så på bildekort, og skulle si hva de husket fra eventyret. Det var faste ting som skulle skje hver dag for å gå videre med eventyret. Dette er fine måter å gjøre det på synes vi (men fastere rammer enn hva vi er vant til). Vi ser også at dette kan være noe vi kan ta med oss, fordi vi tror at det kan være lettere for mange å arbeide med eventyr, når man har noe så konkret å gå ut ifra. Kanskje kan det være en idé å sette forskjellige aktiviteter inn i en perm e.l. F.eks en bukkene bruse perm med aktiviteter som passer til dette eventyret osv. 

Altså, vi skal jobbe med "Bukkene Bruse" og ser at det er viktig for læreren å jobbe med språk. Det er altså viktig at vi gjør ting som ganske tydelig har språklæring i seg.
Vi har gjort forskjellige aktiviteter hver dag. Fortalt eventyret, tegnet, lekt leker og sunget sanger. Det har vært veldig utfordrene å jobbe med tema her. Hver dag får vi 40 min til å gjøre noe i "storytime". Hver dag må vi altså planlegge hva vi skal gjøre med 25 barn, som har med tema å gjøre. Jeg er vant til å få impulser underveis, følge ungenes initiativ, og gjøre litt av og til når det passer. Vi legger også til rette for å stimulere til videre lek. 
Vi har virkelig fått vridd hjernene våre for å komme på hva man kan gjøre med så mange, så aktive barn, så lenge, samtidig! Vi har også fått en veldig god trening i å planlegge i detalj, og skrive planer. 
Planen vår legger jeg ved her, så er det enklere å få en oversikt for å skjønne hva vi har gjort!

Ungene tegner troll;




Vi har skrevet om Olle Bolle sangen til engelsk (hvis noen lurer, så blir det "Åolli Båoilli")!



Planen vår for 3 uker med tema





Vokabular fra en film om "the thee silly goats bluff", som vi har vist til barna. Det er en app som kan lastes ned. Det er en slags parodi på "the three billy goats gruff!




-Sunniva

mandag 18. november 2013

Helgen i korte trekk


Hei alle!
På tide å oppdatere hva vi har gjort i helgen. Planen har vært ei god stund at vi skulle bruke lørdagen til å gå på Table Mountain. Vi snakket høyt om det på lærerrommet på skolen, og mange av lærerne ønsket å hive seg med. Været her nede er veldig ustabilt, og når helgen nærmet seg så vi at det var meldt mye regn. Vi som er vant til å stole på værmeldingen luftet for lærerne at vi kanskje skulle spare dette til ei annen helg, men de mente at vi skulle gå for at det bare kom til å regne litt. I ettertid er vi glad for at vi utsatte turen. Det ble flom, og ti personer har omkommet på andre siden av byen. Vi merket ingenting til uværet her vi bor, men fjelltur hadde nok neppe blitt vellykket.

Lørdagen ble dermed brukt på bytur, nærmere bestemt Waterfront. Vi dro først på aquarium, hvor vi fikk se mye forskjellig. Når vi hadde kommet gjennom hele og fått tatt masse bilder, gikk vi for en liten matbit på en fin resturant. Deretter dro Marianne og Sunniva til et lite marked hvor Marianne så på suvernirer og Sunniva fikk massasje. Jeg og Kristine ruslet på et kjøpesenter. Da vi møttes igjen tok vi taxi hjem for en rask dusj. Når vi var ferdig ordnet tok Jacki oss med på en uteplass. Det var veldig hyggelig å sitte og høre på livemusikk, og bare slappe av. Etter ei hektisk uke ble vi tidlig trøtt og var vell i seng rundt midnatt.

Søndag sto jeg og Kristine opp og ble med Jacki i kirken. Det var veldig interessant å besøke ei sør-afrikansk kirke og se hvordan de praktiserte en gudstjeneste. Det var ikke så mye vi forsto med tanke på at alt var på afrikans, men skal fortelle om det vi oppfattet og forsto. Da vi kom inn var det full musikk med tekst på storskjerm. Folk sto og klappet til takten og sang for full hals. Når presten kom inn begynte alle å vandre rundt i kirken og håndhilse hverandre velkommen. Når vi hadde satt oss ned spurte presten over høyttaler om det var noen besøkende i kirken i dag, og jeg og Kristine måtte reise oss opp og hilse på alle sammen. Videre holdte presten en lang preken, og gudstjenesten ble avsluttet med allsang.
Da vi kom hjem hadde solen endelig meldt sin ankomst etter mange dager vekke. Jacki laget oss lunsj, og så 
lå vi ute i solen til utpå ettermiddagen. Perfekt avslutning på ei fin helg! 

- Mariell


Bilder fra auarium:












Bilder fra uteplassen: 







Bilder fra kirken: