Ressurspensum og planer.

Vi er nå i gang med vår fjerde uke i praksis her i Cape Town, og tidligere innlegg har belyst en strammere struktur her en det vi med barnehageerfaring er vant med. Dagene er strukturert til minuttet, til og med ryddetiden mellom hver aktivitet er plottet inn ukeplanen. Barnehagene i Norge har en mer fleksibel stil på barnehagedagens oppbygning, selv om vi har våre rutiner også. Men en ting er sikkert, min opplevelse av "rutineklemma" i norsk barnehage kommer aldri til å være den samme igjen etter å ha hatt en så stram arbeidshverdag i mine 5 uker her i Cape Town.

Nå har vi fått en større innsikt i hvordan lærerne i R-class planlegger sine ukeplaner, og vi har fått lese og se gjennom deres "corriculum resource files", eller deres ressurspensum, for strukturering av skoleåret. Før jeg går nærmere inn på deres fagområde er det viktig for meg å påpeke at klassen vi er i ikke ses på som barnehage, disse barna blir betegnet som en del av skolen, selv om det de gjør er mer et forberedelses år for hva de blir å møte i første klasse.

Lærerne her må planlegge og dokumentere hva de har gjort for hvert år, og de må levere fra seg alt av papirer som viser hva de har gjort. Disse papirene består av planene de har skrevet i løpet av året, og nå snakker vi om tabeller som tar for seg hver time av hver dag, hver dag i uken og hver uke i løpet av et år. Det blir også levert inn skjema for hvert enkelt barn om hva de har oppnådd og mestret i sitt år i R-class. Dette er ikke bare for skolen sin del, men det kommer folk fra utdanningsdepartementet her i Cape Town og sjekker at alt er blitt gjort. Denne undersøkelsen pågikk mens vi var her, og det var mye snakk lærerne imellom om alt som måtte være inne i disse mappene, og det var et tema daglig på morgenmøtene ene uken vi var her.

Fagområdene som er nevnt i R-class sitt resurspensum er home language, life skills og math. Oversatt til språk, livsferdigheter og matematikk.

Jeg blir å gå litt innpå hver av disse fagområdene, vise litt bilder fra bøkene og "sjekklisten" som brukes for å sjekke hvilket nivå barna ligger på.

Home language/språk

I de to bøkene som inneholder informasjon om home language er det en bok som rett og slett inneholder språkkonsept for hver eneste dag iløpet av et helt år. Hele boken består av tabeller om hva som skal inkluderes i språkfokuset per dag. I tabellen er disse i fokus; høytlesning, lytting og snakking, ord og setningsfokus, gruppeoppgaver, skriving/tegning, og håndskrift. Innholdet for disse temaene innenfor språk endrer seg dag for dag. Noe er tilnærmet det samme, men oppgavene øker i vanskelighetsgrad etter hvert som året går.

Bok nummer to innenfor språk er mer forklarende på hva hvert språktema inneholder. For eksempel lytting og snakking, her er det et punkt som nevner hvordan dette området skal jobbes med.

Her nevnes det snakking generelt om dagen, hvordan er været, bursdager som har vært/skal komme og spesielle ting som skal skje. Det nevnes også sjekk at alle barn er her, og at barna skal få fortelle nyheter eller ting de har opplevd. En liten bi-notat etter dette er at læreren burde minst høre på hvert barns historie en gang per andre uke.

R-class har et egent punkt som nevner hvordan barn i denne aldersgruppen, 5 til 6 år, lærer best. Jeg lister noe av det som nevnes:

• Frilek. Fantasy corner som bygger opp til rollelek, eller konstruksjonslek med klosser
• Lærerstyrt aktivitet. F.eks. høytlesning.
• Basert på barnas verdenssyn og væremåte må ikke klassen være en "utvannet" førsteklasse, det kan være hemmende for barnas språklige utvikling.
• Spontane øyeblikk. Utnytt øyeblikkene som kommer, da i f.eks. rutinesituasjoner eller i andre aktivitetssituasjoner(her er det liten forklaring, men jeg tolker det som små øyeblikk der man samtaler med barnet).
• Tolk situasjonen. Være obs på når man skal blande seg inn i barnets arbeid.
• Rutiner. Køståing er brukt som eksempel her for fonetisk utvikling. Barn med bokstaven "s" kommer først, osv.

Videre i boken nevnes det hva som skal jobbes med i hver av de fire terminene som skoleåret er delt opp i.

Life skills/livsferdigheter

Det generelle synet på dette fagområdet er at barn skal få kunnskap og mestre ting som er meningsfulle for deres egne liv. Det vil være en lokalfokus på dette området, men det er også sensitiv for internasjonal påvirkning.

De spesifikke målene for et slikt fagområde lister jeg her:

• Fysisk, sosial, personlig, emosjonell og kognitiv utvikling.
• Kreativ og estetiske ferdigheter, kunnskap gjennom å være aktiv med dans, musikk, drama og visuell kunst.
• Kunnskap om personlig helse og sikkerhet
• Forståelse om medmenneskelige forhold og forhold til naturen og ditt nærmiljø.
• Bevissthet over sosiale forhold, teknologiske prosesser og elementær vitenskap.

Videre nevnes det kort hva som menes med disse punktene og hvordan de kan jobbes videre med. Også i denne boken er det tabeller som viser hvordan en kan strukturere arbeidet med de forskjellige temaene. Hvert tema her et eget tabelloppsett dedikert til aktiviteter og områder som skal jobbes med.

Math/matematikk

Matematikkboken er desidert den største av dem alle, men her, som i noen andre, nevnes også strukturen opp til fjerde klasse. Og det er nok informasjon og tekst til å lage et eget blogginnlegg bare om dette fagområdet, så det som deles her er ikke i nærheten til å avdekke hvor mye dette faget er i fokus.

Men siden fagets hovedmål er delvis siktet til eldre barn, tar jeg kun med informasjonen som står spesifikt nevnt under punktet som omhandler kun R-class.
Mye av det som nevnes er igjen tilbake til lek basert læring, og hvordan en kan utnytte enkelte situasjoner til å dele kunnskap om farger, former, telling, tall, mønster, tid osv.

De lærerstyrte aktivitetene bes å inneholde konkret telling, erfaring med høyde og antall, erfaring med begrepene som foran/bak/ved siden av, riktig matematisk begrepsbruk(her er det forskjell på firkanter og trekanter, og riktig navn skal brukes).

Og som i de andre bøkene, er det igjen tabeller som viser hva man skal jobbe med innenfor hvert matematisk tema(f.eks. telling, form, sortering, mønster osv.) og hvilken uke de diverse temaene skal være i fokus.

Rapportering av barnas kunnskap

Bildet over viser "sjekklisten" som brukes for å vise hva barna mestrer og ikke mestrer etter sitt år i R-class. Det er ikke bare en ja eller nei, det er også nyansert prosentvis hvordan barnet ligger an i faget. Denne sjekklisten brukes for å se om barnet kan gå videre til neste klassetrinn, eller om de må gå samme året om igjen.

En slik sjekkliste brukes ikke bare på slutten av året, men det er en for hver av de 4 terminene som skoleåret er bygget opp av. Dette er gjort slik siden hver termin inneholder forskjellige tema innefor fagene.

----------

Noe av det første som slo meg når jeg fikk lese i disse for første gang, er hvor rett frem de er. Dette skal vi gjøre, og sånn her skal vi gjøre det. Men så langt har jeg ikke funnet en eneste setning som forklarer, eller forteller læreren hvorfor de skal gjøre arbeidet de gjør. Jeg skal nå være forsiktig med å si at det ikke er skrevet ned, for bøkene inneholder mye tekst og informasjon. Og skulle jeg ha fått lest meg gjennom alt måtte jeg helst startet før jeg reiste ned til Cape Town.

I rammeplanen som vi er vant med i Norge, starter hvert punkt med en kort forklaring på hva det går ut på og hva vårt ansvar som voksne i barnehagen er. Rammeplanen er bare halvparten av størrelsen på en av bøkene som brukes her, men så er R-class, og opp til fjerdeklasse, definert som foundation phase, eller oversatt til grunnfasen. Men om man uansett fjerner de større klassetrinnene ut av bøkene vil den uansett være over dobbelt størrelse av rammeplanen som brukes i norske barnehager.

Etter en del lesning har jeg jo selv sett at de har mange områder innenfor disse tre hovedpunktene sine som vi også fokuserer på hjemme i Norge. Men arbeidsmetoden er helt annerledes. Vår hverdag i barnehagen står mye friere til en hva den gjør her, dagen er og blir strukturert for at lærerne skal komme seg gjennom alle de temaene og områdene som de skal gi barna kunnskap og erfaring innenfor.

Selv om dette innlegget ble så langt som det ble, er ikke halvparten av informasjon, tanker eller følelser med her. Det er mer en liten introduksjon til hva som brukes her, kontra hva vi er vant til i Norge. Og for å si det mildt, det er veldig uvant....!

- Marianne