Mandag startet med at vi møtte alle lærerne og rektor og ble introdusert som "norwegian teacher students". Deretter gikk jeg og Marianne inn i klassen til teacher Gabier, og Mariell og Kristine gikk til teacher Williams (som vi bor hos). Etter hver uke skal vi rullere.
Vi skal være i R-class (det står for reception class), det er klassen før de begynner i 1 klasse på skolen. Altså det som vi kaller for "førskolebarna" i Norge. De er 4-5 år når de starter, og 6 år når de begynner i 1 klasse (Hvis de er klar for det. Det er nemlig sånn at noen fra The Department of Education kommer for å se på barna og permene deres, for å vurdere om de får gå videre til 1 klasse). Det er én lærer, og ca. 25 barn.
Disse første dagene har vært brukt mest til observasjon. Lærerne har fortalt mye om hvordan forholdene er hjemme for barna, og hva slags rammer de arbeider ut ifra. Barna som går på Lourier er fra området rundt skolen. Dette er et område med store utfordringer i forhold til økonomi, levestandard og til dels kriminalitet. Dette er noe vi ser igjen i barna på mange måter. Skolen får minimumstilskudd fra staten, og det er ikke mye. Allikevel gjør de mye ut av det de har.
Spesielle ting jeg har merket meg er at de tilbyr barna to måltid om dagen, for de som ikke har spist frokost hjemme, og for de som ikke har fått med seg lunch hjemmefra.
Barn med down syndrom blir sendt på egne "special schools". Barn med (det som de ser på som) spesielle behov, går også på en slik skole (Det er bare barn med foreldre som har brukt narkotika under svangerskapet, som de kan oppleve å møte på Lourier).
Morsmålet til mange av elevene er afrikaans, noen få har xhosa som morsmål, men læreren underviser på engelsk. De synger sanger på afrikaans og xhosa, og har bøker på afrikaans og engelsk.
Elevene er hovedsaklig kristne, men mange er også muslim. Rektor kunne fortelle oss at det er ingen problem, de er stolte av sine religioner. Når det er muslimske helligdager lærer alle om det og motsatt. Dette er noe vi absolutt kan lære av når vi skal jobbe med barn med et annet språk, og /eller forskjellige religioner, i barnehagen.
Vi har som sagt snakket mye med lærerne, og ser at de gjør ting slik som de gjør, fordi det er som det er. Både de fysiske rammene, men også lærerstilen. Det er mye fokus på læring og gjentakelser. Det er så viktig at elevene klarer å komme videre til 1 klasse, og klare å gå ferdig skolen, for å komme seg opp og frem (t.o.m for å få jobb som gatefeier må man ha gått ferdig klasse 12). Dette er kanskje noe som vi ikke tenker så mye på i Norge, fordi det er svært sjeldent at elever slutter på skolen etter 7'ende klasse, og ingen lever under slike forhold.. Som et resultat av mye pugging, svært faste rutiner og mange gjentakelser, ser jeg at de alle fleste elevene kan det som gjøres godt. Beskjeder som blir gitt følges som oftes opp ganske kjapt, og det er sjeldent at noen ikke vet hva de skal gjøre etter at det er blitt forklart én gang.
Kanskje er de gode på å være så konkret, at barna vet og forstår tingene godt. Kanskje er det også bare akkurat det som blir gått igjennom som de lærer seg..!?
Mange av de tingene vi får se og høre, har vært veldig tøfft. Men vi har en spennende og lærerik praksis. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med barna og lærerne, og få prøve ut aktiviteter selv!
sunniva (aka Sonno)!
Fint skrevet :-)
SvarSlettImponert av hva de får til med så lite, vi har mye å lære hær oppe i nord :-)