Det første vi la merke til er at de har helt andre utgangspunkt enn hva vi er vant til. Det er, som tidligere nevnt, én lærer på 25 barn 4-6 år. Dette innebærer naturlig nok ikke så tett oppfølgning på hvert enkelt barn, og det virker også inn på hvor mye tid læreren har til å samtale med barna om løst og fast. Det er noe vi ser på som viktig. Snow (2000) fremhever samtalene i barnehagen som den mest grunnleggende læringsaktiviteten for barn to til seks år. For at barn skal lære språk må de bruke språket mye, og som våre kloke lærere liker å si; "barna må bades i språk"!
Det andre som er veldig interessant er at de fleste av barna har afrikaans som morsmål, men når de begynner på skolen/R-class (noen som 4 år, andre som 5 år, og noen begynner ikke før i 1.klasse som 6 åring), foregår all undervisning på engelsk! (Jeg sier "undervisning" for det er det som står i fokus i R-class, barna må lære matte og engelsk, men dette hører hjemme i neste blogg-innlegg), og arbeidsbøker er lagt opp som om at engelsk var morsmål.
De lærerne vi er hos bruker små ord på afrikaans, for å forklare noen ganger hvis de ser at barna ikke forstår. Tenk hvis vi kunne gjøre det med fremmedspråklige barn... Dette betyr i teorien at barna lærer to språk fra 4 årsalder, suksessivt. De fleste barna snakker forståelig engelsk, og kan afrikaans (men det er vanskelig for oss å si noe om deres språklige kompetanse på dette språket av åpenbare grunner :p).
Vi får vite at noen av foreldrene snakker en del engelsk også, dette betyr en simultan språkutvikling fra fødsel. Det som er så kult er at dette gjelder alle barna. Alle kan snakke både afrikaans og engelsk (noen bedre og noen på vei..). Pearl og Lambert kom på 1960-tallet ut med en ny teori om tospråklighet som sier at tospråklige hadde større mental fleksibilitet, bedre evne til abstrakt tenkning og overlegne når det gjalt begrepsdannelse (Engen og Kuldbrandstad, 2004). Tanken er redskap for språket, og tospråklige kan bli bedre problemløsere enn enspråklige. Tøfft?! Det skal også nevnes at det har noe å si om barna lærer begge språkene godt, et språk godt og et språk dårlig, eller begge språk dårlig...
Mrs. Gabier må altså legge undervisningen til rette for 25 barn på en gang. Hun snakker mye engelsk, hele tiden, og det er jo veldig bra. Barna får høre mye engelsk. På morgenen er det matte-tid. Da teller de på engelsk mange ganger. Læreren sier tallene først, og barna gjentar de etterpå. Hun bruker også å holde opp ark med tall på, og spørr hvilke tall det er og hva som er størst og minst. De har også noen sanger de synger som har tall i seg. Når de har språk-tid på ettermiddagen har læreren storytime. Når vi har vært der har hun fortalt "gullhår og de tre bjørnene". Vår lærer er både flink til og fortelle og god til samle oppmerksomheten til barna. Hun ber underveis i historien barna om å gjenta forskjellige ord, og spørr spørsmål. Barna har også fått dramatisere eventyret, med læreren som forteller, hvor de måtte si sine egne replikker (de samme som i eventyret). Barna fikk også gjenfortelle historien for hverandre. Dette er god øving på uttale, og gjenfortelling kan være med på å øve opp evnen til dekontekstualisert språk. Dramatiseringen kan også være med på å gi impulser til videre lek, som igjen er med på å utvikle språk. Denne måten kan være likt det vi er vant med, bortsett fra gjentakelsene, og at de har litt mer faste rammer rundt når de dramatiserer eventyret.
Og så var det så mange flere ting jeg ville si om hvor bra den rolle leken er og at de har en "fantasy corner" med utkledningsklær... Men dette er "bare" et blogginnlegg. Så jeg sier takk for meg for denne gang ;)
-Sunniva/ teacher Sonno <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar